Barn uten språk

Likevel er også mange fellestrekk mellom ulike språk , for eksempel at noen lyder ser ut til å være vanskeligere å lære enn andre. Selv om de fleste barn prater relativt forståelig når de er tre til fire år, er det ikke uvanlig at barn gjør enkelte lydombyttinger helt frem til skolealder uten at det innebærer et vesentlig problem. Barn som snakker sent vil ikke ta det igjen – Noen hevder at språket vil gå seg til etter hvert, men er det egentlig slik? Min regel nummer én er å utelukke et underliggende hørselsproblem dersom det er språkproblemer.

Når et barn foretrekker å kommunisere mest med yngre barn eller helst med voksne, eller om det kommuniserer mye ikke-verbalt, bør personalet vurdere barnets språkforståelse ytterligere.

Barn som har vansker med å forstå språk , har som regel også vansker med talespråket, og dette er det gjerne lettere å legge merke til. Fra barnet er ett til to år vokser ordforrådet. Noen barn prøver seg gradvis på nye or mens andre holder ordene inni seg til de plutselig kommer ut helt riktig. Begge deler er normalt, og det ene er ikke bedre enn det andre.

Det er viktig at foreldre er gode modeller for barna når det gjelder språk. Barn har ofte en språkspurt i toårsalderen, hvor språket eksploderer. Det kommer av at barn kommer til et punkt hvor de behersker en plattform av ord som de bygger videre på og veldig raskt kan lære seg nye ord.

Det kan variere i alder når barnet kommer inn i denne språkspurten. Logopedi betyr opprinnelig å hjelpe barn med språk. Det stammer fra det greske ordet logos, som betyr språk , og pedi som betyr barn. Logopeder hjelper blant annet barn som av ulike grunner helt eller delvis mangler talespråk. De må bruke andre former for kommunikasjon.

Hun er mer bekymret for barn som sliter med å forstå språk. Barn som er svært stille eller kanskje svært utagerende kan faktisk ha problemer med språket og det kan komme til uttrykk gjennom adferden. Noen barn kan streve med noen av de grunnleggende forutsetningene, som f. På lik linje med barn uten SSV er det viktig for disse barna å føle at de mestrer hverdagen sin, og at de får best mulig støtte til å bli hørt og forstått. Rammeplan for barnehagens inn-hold og oppgaver blir språk omtalt i del både under Språklig kompetanse i kapittel og under fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst i kapittel 3. Vi ser at disse barna også strever mer med engstelse, depresjon og lav selvfølelse enn barn uten språkvansker.

Barn med et svakt språk viser også i større grad vansker med atferdsvansker, oppmerksomhetsproblemer og hyperaktivitet enn andre. Et av de største problemene barn uten talespråk har, er mangel på sosial kontakt med andre barn. Dette underbygger tanken om at barn utvikler språket sitt i møte med andre, og derfor har behov for å bli møtt av pedagoger med blikk for språk og dets betydning for barns trivsel i et sosialt fellesskap.

Når et barn møter mer enn ett språk før treårsalderen, kaller vi dette samtidig eller simultan flerspråklighet.

Noen barn har milde språkvansker - de ligger bare litt etter jevnaldrende. For andre barn fører språkvanskene til store kommunikasjonsproblemer, både med jevnaldrende og med voksne. Vi trenger mer kunnskap for å kunne hjelpe barn som strever med å lære språk. Omtrent halvparten av barn med infantil autisme utvikler et språk , men disse bruker ikke språket på en normal kommunikativ måte. Barn med autisme skiller seg fra andre med spesifikke språklige forstyrrelser, som kan vise foreldrene hva de vil ha ved f. Bruk to språk fra starten av.

Mange barn lærer to språk samtidig i oppveksten. Gi barnet mange muligheter til å høre og praktisere begge språkene i hverdagen. Les til barnet ditt på begge språk. Hør CD-er på begge språk.

Godt arbeid med språk innebærer også å lese bøker sammen, fortelle og inspirere barna til å fortelle.