Da han var mnd var vi hos PPT og fikk beskjed om at han var på linje med en på mnd på språk og forståelse. Han har alltid vært lang fremme motorisk, så kun språk og forståelse det går på her. Han fikk egen assistent i bhg da han fylte år , og det har skjedd så utrolig mye siden da! Barn er predisponert for å lære språk og språklyder.
Det trenger bare å vokse opp i et språkmiljø, hvilket alle barn gjør. Det som påvirker utviklingen positivt er hvor gode individuelle forutsetninger barnet har og hvor stimulerende miljø det vokser opp i - i motsatt tilfeller påvirker det samme negativt, forklarer Brit Hauglund , logoped hos Haug skole og ressurssenter. Er tydelig sen i sin sosiale utvikling, men har hatt nedsatt hørsel til hun ble og fikk dren i begge ørene. Ordforrådet er veldig bra på begge språk men når det kommer til den dagligdagse uttalen så sliter hun veldig. Hun er veldig bevist på at de i barnehagen ikke skjønner hva hun sier og lukker seg litt inne der selv om hun er aktiv i motorisk lek.
Snakker mest i 2- stavelsesord men dårligere enn de andre barna i barnehagen. Om barnet nærmer seg ½ år og ikke sier noen enkeltor er det grunn til å følge ekstra godt med. Foreldrene bør gå aktivt inn for å stimulere språkutviklingen, og går barnet i barnehage, bør barnet også følges opp her, sier professor Monica Melby-Lervåg med Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Språk - og talevansker er vanlig hos små barn.
En norsk studie viser at dette gjelder hvert tiende barn mellom seks og ti år. Språkvansker handler om problemer med å forstå språk , uttrykke seg muntlig og uttale språklydene. Setningene han eller hun bruker kan bestå av -ord. Barnet begynner å bruke flertallsformer og preteritum.
Ennå tenker barnet svært konkret og kan ha vanskelig for å forstå språk brukt i overført betydning, som for eksempel uttrykket: Han er et varmt. Det forventes at foreldre forstår barnet. Likevel er også mange fellestrekk mellom ulike språk , for eksempel at noen lyder ser ut til å være vanskeligere å lære enn andre.
Selv om de fleste barn prater relativt forståelig når de er tre til fire år , er det ikke uvanlig at barn gjør enkelte lydombyttinger helt frem til skolealder uten at det innebærer et vesentlig problem. Bruk rollelek: Mange typer rollelek krever mye språk. Og mange barn med dårlig eller forsinket språkutvikling, kan slite med å henge med i leken med jevnaldrende. De kan også få mer passive roller som ikke krever så mye språk – for eksempel hunden i familielek. Barnet er nå fortrolig med samtalens struktur: lytte – tale – lytte- og vil gjerne ha ”ett ord med” i samtalen!
Talespråket blir etter hvert viktigst. Til alle åringer er det viktig å være konkrete så mulig og forklare alt sånn at de forstår. Aktiviteten skulle gå ut på å ha starte med en samling med noen åringer. Vi ville ikke vente, men kjørte på - og da tok det ETT ÅR fra vi søkte til PPT til vi hadde vedtak på plass. Mens vi ventet på svar begynte barnehagen med tegn-til-tale-trening.
I perioden fra halvannet til tre år er det først og fremst balansen som trenes. Det skal mye øvelse til før barnet mestrer det å gå helt automatisk. Men etter mange fall i begynnelsen, øker kroppsbeherskelsen, og barnet gleder seg over at det kan løpe, klatre, gå i trapper, danse og snurre rundt. Først når barna er fem-seks år , begynner de å forstå ord i overført betydning.
Da vil mange for eksempel forstå hva som ligger i uttrykk som en varm klem og å ha sommerfugler i magen. Mange begynner etter hvert å gjøre språket til gjenstand for bevisst refleksjon.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.